I høst så dukket det opp en stripete hannkatt utenfor et hus på Hamar. Katten hadde floker og var tynn. Den var desperat etter å komme inn i varmen. Katten fikk komme inn hos noen snille mennesker den kvelden, og fikk varme, mat og vann. Dagen etter ble han ble fraktet til oss på Hamar Dyreklinikk for å sjekke om han hadde chip eller id merke. Hun som hadde sluppet han inn visste ikke sikkert om han var tam, men greide å få han inn i et kattebur og avgårde til klinikken.
Katten viste seg fort å være en snill og kjælen pus. Det var tydelig at han var vandt til å bli håndtert av mennesker. Han fikk en klinisk undersøkelse på klinikken. Utover å være lurvete og litt sliten, og stappmett etter nattens matinntak, så fremstod han som en frisk katt. Vi klippet de verste flokene hans. Han var ikke kastrert og han var ikke id merket. Vi tok derfor kontakt med Dyrebeskyttelsen Norge Hedmark og Kattehjelpen Hedemarken, og sjekket ulike facebookgrupper og nettsider, men det var ingen som savnet en ukastrert, stripete hannkatt. Vi la også ut bilde av han på sosiale medier, og etterlyste eier.
Katten fikk bli med hjem til veterinærassistent Kristine, og fikk bo hos henne de første ukene. Kristine ga han navnet Olli, fra filmen Oliver og Gjengen. De første dagene bodde han på vaskerommet, da hun var usikker på om han ville bruke kattedoen og hvordan han ville reagere innestengt i et hus. Men Olli kunne ikke vært mer lykkelig, han sov tungt den første tiden, kun avbrutt av mat og toalettbesøk. Det var nok deilig å slappe av innendørs i et varmt hus og ha fri tilgang på mat.
Da det hadde gått noen uker uten at noen meldte seg som eier, måtte vi ta en avgjørelse. Skulle Dyrebeskyttelsen eller Kattehjelpen overta katten, og forsøke å finne et nytt hjem til han? Men Olli tok selv avgjørelsen, han hadde funnet seg godt til rette hos Kristine, og bestemte seg for at han ville bli værende der. Og slik ble det heldigvis.
Olli kom på nytt til klinikken, han ble kastrert, id merket og fikk vaksine. Vi klippet og stelte pelsen hans og sjekket tennene, som heldigvis var fine. Han fikk også ormekur.
Olli er nå veldig komfortabel og fornøyd i sitt nye hjem. Han er åpenbart ikke en villkatt som er født ute, men han kan ha kommet bort fra det opprinnelige hjemmet sitt, eller ha vært en kattunge som ble sluppet ut da han var stor nok. Det kan også være at noen savner han, uten at vi har greid å få kontakt med de.
Hovedpoenget med denne lille historien, som heldigvis endte lykkelig, er at det er utrolig viktig å id merke katten sin. Litt direkte sagt så har en ikke-id merket katt ingen eier. Det er selvfølgelig ikke riktig, men hvis katten din kommer bort, så har du ingen måte å bevise at det faktisk er din katt hvis du ikke har id merket den. Hvis noen finner katten din, har de ingen måte å komme i kontakt med deg på.
Så husk å id merke katten din, og kastrer den i samme slengen! Så unngår vi hjemløse katter som fortvilt leter etter husrom med mat og et varmt fang, og vi unngår kattunger som fødes ute og blir ville, og som sjeldent blir helt fortrolig med å bo hos mennesker. Hvis du trenger å få kastrert og id merket katten din, så hjelper vi deg selvfølgelig med det. Ring eller sendt mail, så finner vi en tid som passer.
Vi er glade for å ha så flinke folk i både Dyrebeskyttelsen og Kattehjelpen i vårt nærområde, som gjør en kjempeinnsats for katter som trenger hjelp i nøden. Og vi er glade for at Olli har funnet sitt for alltid hjem hos Kristine.